(6) Mohammads enkle levesett

(6) Mohammads enkle levesett

Om vi sammenligner Mohammads liv før og etter at han ble profet, kan vi konkludere med at det ikke finnes noen grunn til å tro at Mohammad var en falsk profet som påsto at han var profet for å oppnå materielle fordeler, storhet, ære eller makt.

Før hans misjon som profet hadde Mohammad ingen økonomiske bekymringer. Som en vellykket og ansett handelsmann hadde Mohammad en tilfredsstillende og komfortabel inntekt. Etter han begynte sin misjon som profet, og på grunn av dette, fikk han det materielt sett mye verre. For å klargjøre dette, la oss gå igjennom de følgende uttalelsene om hans liv:

n Aisha, Mohammads kone, sa: ”O min nevø, vi kunne skue tre nymåner i løpet av to måneder uten å tenne et bål (for å koke mat) i Profetens hus.” Hennes nevø spurte: ”O tante, hvordan klarte dere å livnære dere?” Hun sa: ”De to svarte tingene, dadler og vann, men Profeten hadde noen Ansar-naboer som hadde hunnkameler som ga melk, og de pleide å gi litt melk til Profeten .”¹

n Sahl Ibn Saad, en av Mohammads følgesvenner, sa: “Guds Profet så ikke brød laget av finmalt mel fra den tiden Gud sendte ham (som profet) og til han døde.”²

n Aisha, Mohammads kone, sa: ”Madrassen som Profeten sov på var laget av lær fylt med fibre fra daddel-palmetrær.”³

n Amar Ibn Al-Hareth, en av Mohammads følgesvenner, fortalte at da Profeten døde etterlot han verken penger eller noe annet bortsett fra det hvite muldyret sitt, hans våpen og en tomt som han etterlot for veldedighet.⁴

Mohammad levde dette harde livet helt fram til sin død, selv om den muslimske statskassen var til hans disposisjon. Mesteparten av den arabiske halvøya var muslimsk før han døde, og atten år etter hans misjon seiret muslimene.

Er det mulig at Mohammad kunne ha påstått at han var profet for å oppnå status, storhet, og makt? Ønsket om å oppnå status og makt er vanligvis forbundet med god mat, pene klær, praktfulle palass, fargerike vakter og udiskutabel autoritet. Passer noen av disse beskrivelser på Mohammad ? Et par glimt fra hans liv, som muligens kan gi et svar på dette spørsmålet følger.

Til tross for hans ansvar som profet, lærer, statsmann og dommer, så pleide Mohammad å melke sin egen geit,⁵ han lappet sine egne klær, reparerte sine sko,⁶ hjalp til med husarbeidet,⁷ og han besøkte de fattige når de var syke.⁸ Han hjalp også sine følgesvenner med å bære sand da de gravde en skyttergrav.⁹ Hans liv var et svært overraskende eksempel på enkelhet og beskjedenhet.

Mohammads tilhengere elsket ham, respekterte ham og hadde en beundringsverdig tillit til ham. Likevel fortsatte han å understreke at lovprisingen skulle rettes mot Gud, og ikke mot ham personlig. Anas, en av Mohammads følgesvenner, sa at det ikke fantes noen annen person som de elsket høyere enn Mohammad . Likevel reiste de seg ikke opp for ham når han kom til dem, fordi han mislikte at de skulle reise seg for ham,¹⁰ slik mennesker oftest gjør for sine store ledere.

Lenge før det var noen utsikt til suksess for islam, og i begynnelsen av den lange og smertefulle epoken med tortur, lidelse og forfølgelse av Mohammad og hans tilhengere, så mottok han et interessant tilbud. Otba, et sendebud fra de hedenske lederne, kom til ham og sa: ”…Hvis du vil ha penger, så skal vi samle nok penger til deg så du blir den rikeste blant oss. Hvis du vil ha makt, så skal vi ta deg som vår leder og aldri ta en avgjørelse uten din godkjenning. Hvis du vil ha et kongerike, så skal vi krone deg til konge over oss…” Det ble stillt kun ett ultimatum til gjengjeldelse fra Mohammad : han måtte slutte å kalle folket til islam og han måtte slutte å tilbe bare Gud alene uten partnere. Ville ikke et slikt tilbud være fristende for en som søkte verdslige privilegier? Var Mohammad nølende da han fikk dette tilbudet? Takket han nei for så å kunne forhandle frem et enda bedre tilbud? Han kom med følgende svar: {I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn}. Så resiterte han for Otba flere vers fra Koranen, 41:1-38.¹¹ Her følger et utdrag fra disse versene:

En åpenbaring fra (Gud) den mest Barmhjertige, den mest Nåderike. En bok hvis ord er forklart i detalj, en Koran på arabisk, for mennesker som har innsikt, med gode budskap og advarsler. Men de fleste vender seg bort, og de hører ikke.

(Koranen, 41:2-4)

Ved en annen anledning, og som respons på hans onkels anmodning om å stoppe kallingen til islam, svarte Mohammad både bestemt og oppriktig: {Jeg sverger ved Guds navn, min onkel, at om de så plasserer solen i min høyre hånd og månen i min venstre hånd til gjengjeld for at jeg skal gi opp denne oppgaven (å kalle folket til islam), så vil jeg aldri holde opp før enten Gud gir seier til dette eller jeg omkommer mens jeg forsvarer dette.}¹²

Mohammad og den lille gruppen med tilhengere ble ikke bare utsatt for forfølgelse i tretten år, men de vantro prøvde også å drepe Mohammad flere ganger. Ved en anledning prøvde de å drepe ham ved å slippe en stor kampestein, som knapt kunne løftes, mot hodet hans.¹³ En annen gang prøvde de å forgifte maten hans.¹⁴ Hva kan gjøre opp for et slikt liv med lidelser og offer, selv etter at han triumferte over sine fiender? Hvordan forklarer vi ydmykheten og edelheten som han demonstrerte i sine mest strålende øyeblikk, da han insisterte på at suksess kun oppnås ved Guds hjelp, og ikke ved hjelp av ens egen begavelse. Er dette karaktertrekk fra en maktsyk eller egoistisk mann?